Den siste uken har vi brukt mye tid i Ozamiz som ligger helt sør på Filippinene. Ozamiz er politisk sett preget av mafia og klaner som har kontroll over hvert sine områder. De største klanene kjemper om makta i byen. Det er mye uro etter valget med påstander om valgfusk. Den regjerende klanen mistet ordføreren og en konkurrerende klan ser ut til å overta. Et av kjøpesentrene som tilhører de som ser ut til å vinne, ble ranet første kvelden vi var i byen. Ryktene går at den tapende klanen gjør dette for å finansiere valgkampen. Det måtte hentes inn store politistyrker fra en annen provins fordi det lokale politiet er i klørne på mafiaen.

Midt i denne uroen forgår det veldig mye bra. Vi valgte å legge leiren litt utenfor byen slik at vi ikke var midt oppe i urolighetene. 60 ungdommer var samlet til leir i flere dager. Halvparten av ungdommene er tidligere gatebarn som nå har opplevd Jesu forvandlende kjærlighet og fått et nytt liv. Det er veldig inspirerende å være sammen med dem og oppleve lovsangen og se hvordan de elsker Guds ord. Etter hver undervisning hadde vi gruppesamtaler og ulike aktiviteter som hjelper oss til å forstå det som undervises. Svømmebassenget var godt å ha i varmen, etter at øktene med sport og lek var unnagjort. Og 24 stykker ble døpt før leiren var ferdig.

Etter at leiren ble avsluttet, dro vi sammen med flere av ungdommene ut på gata i Ozamiz for å oppsøke gatebarna og ha samlinger med dem på gata. Gatebarnarbeidet forgår på tre ulike steder i byen. De unge fra menigheten tråler gatene i området og henter inn gatebarn helt ned i fireårs alderen. De kjenne straks igjen ungdommene fra menigheten og kommer løpende.  Vi samles på et åpent sted i sentrum. Det begynner å bli mørkt. Først er det lovsang og undervisning. Barna synger av full hals og sitter stille som mus mens undervisningen foregår. De ber inderlig i fellesbønnen på slutten. Etterpå et det ris med kylling og grønnsaker. Det de ikke klarer å spise, tar de bare med seg i plastposen. Dette forgår på tre ulike steder i byen. De som nå leder dette arbeidet er selv tidligere gatebarn. En av dem er Rubina. Hun leder gatearbeidet her i sentrum. Det er tydelig at barna kjenner henne og er glad i henne. Hun leder hele samlingen på gata og oversetter for gjestene som vil gi en hilsen. Rubina ble plukket opp fra gata for seks år siden da hun var tretten år. Nå har hun nettopp avsluttet eksamen på restaurant og hotell linja ved høyskolen her i Ozamiz. Hennes ønske er å bli misjonær.

Neste morgen er vi på hjemmebesøk i slumområdet der vi driver forskolen. De fleste bor i skur som står på bambuspåler ute i sjøen. Fedrene er stort sett tricycle kjørere og kvinnene sper på inntekten med å flette små korger av bananblader som det kokes ris i. De får en krone for 100 slike korger. De fleste klarer 300 korger for dagen, men en kvinne vi møtte hadde utviklet en fantastisk teknikk som gjorde at hun klarte å lage 800 på en dag. Alt de klarer å tjene går med til mat for familien, så de er veldig takknemlige for hjelpen med forskole og skolemateriellet vi gir ut. Dette slumområdet hadde ikke stemt på den sittende ordføreren og hadde medvirket til at han tapte valget. Nå truet klanen hans med hevn og har truet med å brenne ned hele området. Derfor måtte 8-10 av mennene gå brannvakt hver natt.

Senere på dagen besøkte vi fengselet der Johnny gjør et fantastisk arbeid. Han har fått hjelpe mange av de innsatte til å begynne et nytt liv etter at de tok imot Jesus. Fengselet minner mer om en katedral i det du kommer inn mens lovsangen runger. Det er fantastisk å se forandringen i mange av de innsatte og de gir høylytt respons på Guds ord. Børge har fått et ord til dem om å forvandle stedet til et bønnehus. Vi har med toalett artikler og litt forfriskninger til dem. Johnny er også en glimrende sosialarbeider. De innsatte gir han lapper med hilsen til familien som han txter etter at han kommer ut av fengselet. Han har mange brev som skal postlegges og ofte drar han på hjemmebesøk til familiene. Mange av de som har møtt Jesus i fengselet følger han opp når de kommer ut igjen. Han hjelper dem å finne en menighet og nye venner på hjemstedet. Vi er så takknemlige for alt det gode som skjer i Ozamiz!